Tørrfisklukta føres tilbake til havet

​Tørking av fisk lager lukt, slik er det bare. I et fiskevær som Svolvær er tidvis lukt av tørrfisk på hjell akseptert, nærmest som en del av kulturarven. Når fiskehoder, rygger og annet avskjær legges på brett og industri-tørkes, skjer prosessene langt raskere, luktstoffene frigjøres mer konsentrert og lukten framstår som sterkere.

Saga Fisk har nylig satt i drift et splitter nytt og moderne luftrenseanlegg for å redusere luktutslippene fra tørkeriet.

– Fiskerinæringen er fremtidsrettet, fabrikkanlegget vårt er fremtidsrettet. Vi ønsker ikke at vår nye virksomhet skal bli oppfattet negativt i dette positive bildet. Derfor har det vært høyt prioritert å finne løsninger som ivaretar hensynet til omgivelsene på en best mulig måte, sier Nora Margrethe Falch.

Sammen med ektemannen Erling eier og driver hun Saga Fisk, som har investert tungt de siste årene ut fra ønsket om å øke utnyttelsen av fisken som tas i land i Lofoten.

Fra avfall til råstoff
Ved Sagas fiskemottak i Marinepollen pumpes fisken opp fra den store fiskebåten og rett inn på sløyelinja. Det er rene fiskeriteateret som utspiller seg i lyd og visuelle inntrykk. I løpet av noen hektiske minutter blir fisken gjort restaurantklar: Ferdig merket og pakket i lokalproduserte isoporkasser med, i dette tilfellet, den spanske kundens navn og adresse trykt på etiketten.Lastebilen som skal transportere fisken til toget i Narvik står klar i andre enden av fiskebruket idet båten, som for bare en time siden kom fullastet til kai, er tom og klar for nye tokt.

Gjennom den velregisserte forestillingen inne på fiskebruket, er hoder og avskjær lagt i egne kasser og klare for transport over brua til tørkeriet. Hoder, rygger og annet avskjær fra fileteringen har gått fra å være avfall, til å bli råstoff for Saga Fisk.

– Noen hoder ble hengt tidligere, men på langt nær i et slikt omfang som det vi bearbeider på tørkeriet. I tillegg til råstoff fra eget anlegg, kjøper vi hoder og avskjær fra andre fiskebruk, forklarer Erling Santi Falch.

​Forskning og utvikling
Fiskeriselskapet i Svolvær lot seg likevel ikke stoppe av dårlig nytt fra sagaøya. Gjennom SkatteFUNN-ordningen, som administreres av Norges forskningsråd i samarbeid med Innovasjon Norge og Skatteetaten, ble det etablert et eget FoU-prosjekt (forskning og utvikling) for å jobbe vitenskapelig – praktisk talt etter Erlings neste.

SkatteFUNN-ordningen har bidratt i form av skattelette tilsvarende 20 prosent av de samlede prosjektkostnadene. Fabrikken Næringshage har bistått Saga Fisk med utforming av søknader, gjennomføring og rapportering av FoU-prosjektet.

Underveis er det høstet erfaringer fra beslektede prosesser ved blant annet fiskefôrfabrikker og fra tørrfiskaktører på Island. Purenviro kom inn som leverandør, og har jobbet med tilpasninger for at luktutslippene skal reduseres til et akseptabelt nivå.

Lukten av tørrfisk…?
– Vi har blant annet benyttet vær- og temperaturdata fra flyplassen i kalkulasjonene. Det er kjent teknologi som er benyttet, men med betydelige lokale tilpasninger, forteller Knut Wiik, dr.ing. og partner i Purenviro.

Høyden på pipa er beregnet ut fra terrenget med steile Lofot-fjell og nærheten til bebyggelse og annen næringsvirksomhet rundt tørkeriet.

Idet vi går mot anlegget sammen med leverandørens representant, kjennes lukten av tørrfisk…

– Det kommer nok fra hjellene der borte, sier Wiik og peker i motsatt retning av tørkeriet – mot vinden, der fisken henger på hjell.